Hei! Jeg har flytta bloggen min hit, jeg. Har vært lei av lj ganske lenge, kanskje spesielt det at jeg ikke skjønner åssen man sletter innlegg (Går det i det hele tatt an?). Foreløpig fornøyd med wordpress, men jeg har ikke satt meg så veldig inn i det enda. Uansett, det er der jeg kommer til å skrive fra nå av.

PS, jeg fortsetter med friends only-innlegg på lj, for dere få som har tilgang til de. Den funksjonen har liksom vært grunnen til at jeg ikke har flytta før (Selv om jeg nesten aldri bruker den.).

Hei. Jeg har ikke skrevet på veldig lenge, og jeg klarer ikke helt å se hvor jeg skal begynne. Det har skjedd masse, det har skjedd stort, det har skjedd hardt, og det kommer noen historier etter hvert, om angstanfall og legevakta, om å ha en ordentlig jobb for aller første gang, om Roskilde, om å gå barbeint med gjørme opp til anklene. Om en ettermiddag med sol i Botanisk Hage, om å kysse i et tre, å hoppe naken åtte meter ned i sjøen i soloppgangen, om et blikk som fikk meg til å glemme virkeligheten. Det handler mye om sol og sommer, det handler masse om å være veldig, veldig, veldig sliten, det handler om å få tilbake gløden, det handler om musikk, det handler om å sette pris på å ligge en hel dag på sofaen og se Disney-klassikere og spise surt smågodt, det handler om å bli voksen samtidig som man har et barn i hjertet, og det handler om å være så forelska at drømmene får en til å si "Se! Så vakkert!" i søvne.

Men akkurat nå orker jeg ikke. Jeg har ikke hatt internett på to og en halv måned, det finnes tusen ting jeg burde gjøre nå som jeg endelig har sjansen, men det eneste jeg orker å forholde meg til, er at jeg har Spotify igjen, og at det er fint.

Forrige torsdag leverte jeg bacheloroppgaven min, og i helga feira jeg det med verdens beste Desirées bursdagsfest, Tom Waits-løpet, og latter nok til å forlenge livet med minst to år. Idag har jeg levert de siste bachelorbøkene på biblioteket, og jeg føler meg så lett og så tom på samme tid. Det er litt som å levere fra seg sin nyfødte baby som man har venta på i månedsvis, men samtidig innser jeg at jeg nok ikke er klar for å bli mamma riktig enda, hvis jeg skal dømme ut ifra den boblende lykken jeg kjente i mageregionen og hjertet da jeg gikk fra skolen på torsdag. Om under en måned skal jeg ha muntlig eksamen, jeg aner ikke hvilket fag jeg får spørsmål fra før jeg sitter der, så jeg har med andre ord under en måned på å lese alt pensum fra i år. Det sier seg selv at den oppgaven er fysisk umulig, så jeg tar det hele med knusende ro, satser på at kolokviegruppe og solskinn gjør jobben for meg, og forteller meg selv at jeg ikke skal lese meg syk.

Fun fact: en gang da jeg var ung, umotivert og usikker på om jeg hadde valgt riktig, leste jeg til jeg ga meg selv panikkangstanfall, og i fire-fem måneder etterpå sleit jeg med mer eller mindre kronisk dødsangst fordi jeg var overbevist om at jeg hadde en hjertefeil - pustevansker, hvilepuls på 170 og svimmelhet er ikke spesielt trivelig, og jo reddere man blir fordi angstanfallet gjør ubehagelige ting med kroppen, jo sterkere blir symptomene, naturlig nok.

Uansett, det er noen år siden, og poenget er at jeg chiller'n maks nå. Det er kort tid igjen til eksamen, jeg har ikke kjangs i havet til å rekke igjennom pensum, jeg skal flytte hjemmefra om en måneds tid, jeg har ingen jobb, jeg innser at jeg er nødt til å begynne å søke på sånne jobber jeg kanskje egentlig ikke vil ha, men jeg chiller'n. Hvis jeg stryker, tar jeg eksamen på nytt. Jeg har nok sparepenger til å overleve en kort tid uten jobb, og i mellomtiden kan jeg søke statlig bostøtte. Jeg er ung og har god tid til å ha en kjip jobb som jeg kan bytte ut med noe bedre etter hver. Det årner seg for snille piker, og jeg er jo ganske snill, tross alt. Dessuten har jeg bestilt meg ny pc idag (for den gamle vil ikke lenger skrus på), så om 3-7 dager kan jeg bruke enda litt penger på å kjøpe Portal 2 og betalt Spotify, og da er alt på sin plass igjen.

Hei. Siden sist har det blitt påske, og jeg har blitt et år eldre. Selve dagen gikk ned i historien som det som må være den minst minneverdige bursdagen i mitt liv (ikke det at den var kjip, altså, men høydepunktene bestod i å åpne to pakker og å spise årets første pære-is. tror til og med jeg la meg tidlig.), men til gjengjeld hadde jeg en særdeles vellykka feiring av meg selv kvelden i forveien (noe som for så vidt er litt av grunnen til at selve dagen var så lite minneverdig – det er grenser for hvor spennende det er å rydde opp etter fest, og kanskje spesielt når det var en vellykka fest). Jeg merker ingen forandring, alle dagene mine er helt like nå for tiden. Ok, så det er påskeferie, i praksis betyr det bare at jeg ikke skal på jobb, at jeg er alene hjemme og at jeg har enda mer tid til å sitte innendørs i finværet og skrive ferdig bacheloroppgaven. Jeg skal ikke klage, jeg ser et lys i enden av tunnelen (visste du at det er lov å skrive både tunnelen og tunellen? I checked.), og jeg har på meg sommerkjole og nyter den blå himmelen fra utsikten gjennom vinduet. Jeg har sett tre og en halv sesong Californication i løpet av to uker, mad skills i å henge meg fullstendig opp i tv-serier når jeg fordyper meg i svære skolegreier. Jeg har faktisk fått fregner og litt farge på armene og skuldrene også, uten at jeg skjønner helt i hvilket tidsrom dette har forekommet, men jeg liker det (det at jeg faktisk liker at jeg har fått fregner er vel kanskje beviset for at jeg begynner å dra på åra).

Ok, jeg innser at dette ikke går noen steder, jeg ville bare si ”hei, jeg lever, og jeg har ikke lenger total angst med tanke på bachelor, for jeg tror den ordner seg helt fint.”

Jeg har forresten laget en spilleliste som er som april. Den er litt prega av at Roskilde slapp årets poster for et par uker siden, men den minner om vår og får sommerfuglene i magen min til å slå litt ekstra fort med vingene.

Så lykkelig var jeg på lørdag, total lættis og blitzen i øya:

PS: Tusen takk for alle gavene og alle gratulasjonene, jeg liker å være skikkelig populær en dag i året. <3

Jeg er ikke så veldig interessert i å lese om flinke piker som later som om de bor i Paris på femtitallet og spiser neonfarga e-stoffbombemuffins hver dag og bor i dyre Frognerleiligheter med rosetter i taket. Jeg er heller ikke så interessert i å lese hverdagsblogger - med mindre det er bloggen til noen jeg kjenner, for det er jo koselig å holde seg oppdatert. Jeg gidder heller ikke å lese bloggene til folk bare fordi jeg synes de virker som de har luft i hodet, jeg har virkelig bedre ting å bruke tiden min på enn fjorten år gamle jenter som har bytta ut hjernecellene sine med hårspray. Det jeg derimot liker, er å lese blogger som får meg til å le, spesielt hvis personen som skriver bloggen lar meg le av vedkommende. Jeg er veldig glad i folk som ikke tar seg selv så høytidelig, som tør å være stygge på internett og som tør å fortelle at de har gjort noe skikkelig dumt – jeg er jo ofte i den posisjonen at jeg har gjort noe litt klønete selv, og det er fint å vite at man ikke er alene. Uansett. Her er de bloggene jeg liker best (i alfabetisk rekkefølge, så slipper noen å tro at jeg liker dem litt mindre enn de andre):

I want to be the girl with the most cake/Caroline
Caroline både skriver masse og legger ut masse bilder, bloggen hennes handler om alt det hun liker og alt det hun ikke liker, og jeg blir stort sett alltid i litt bedre humør etter å ha lest bloggen hennes. Dessuten er Caroline verdens mest episke partyfotograf, hun klarer på et eller annet vis å få med seg alt det vesentlige som skjer på en fest, og det er lite som slår det å scrolle gjennom bildeinnleggene til Carro, for jeg skal love deg at der finner man mye man kan le av (undertegnede inkludert).

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!/Profeten Hastur/Kristian
Kristian er mullahen fra Bergen som skriver om Hello Kitty, nazister, pandaenes terrorvelde Pandamonium, viktoratiden, vibratorens historie, isbjørnen Knut og alt annen som er viktig her i verden.

I really like your tits/Marte
Marte blogger ikke så ofte, men jeg ler nesten hver gang hun gjør det. Hun blogger for eksempel screenshots, og jeg setter alltid pris på et godt screenshot.

Kong Halvor
Kong Halvor er ganske random og skriver litt på samme måte som man snakker til en treåring. Han bor sammen med katten Rambo og hører til i gruppen av mennesker som tør å være stygg på internett. Jeg måtte gi han et par forsøk før jeg helt skjønte greia, men jeg har etter hvert lært å sette pris på han. Halvor skriver for tiden en føljetong om Paradise Hotel. Jeg har ikke fulgt med på Paradise Hotel, men jeg har sett et par episoder, og ut ifra det jeg har sett kan jeg fortelle at han tar det på kornet, og du får med deg alle de litt pinlige replikkene.

One foot in front of the other/Eirin
Eirin er litt hverdagsblogger og litt sånn “hei, jeg skriver så pent at Stina får frysninger på ryggen.” Hun skriver skremmende ærlig, men på en måte som gjør at det ikke blir feil, og jeg gleder meg til den dagen Eirin gir ut en bok, for den er jeg sikker på at jeg kommer til å like. Eirin er dessuten glad i Buddah, Ganesha og elefanter, og en gang dro hun til Dublin i fylla sammen med noen irske gutter hun aldri hadde møtt før. What’s not to like?

Sharing different heartbeats/Dessie
Dessie studerer til å bli fotograf, og hun tar veldig fine bilder som hun legger ut i bloggen sin. Det er ikke så ofte at Dessie skriver masse i bloggen sin, men når hun gjør det er alltid bra.

Strekhjerte/Linn
Linn skriver om musikk, om å danse hele natta sammen med vennene sine, om Roskilde og konserter, om å prøve å skrive, men ikke få det til, om å prøve å skrive, og få det til, om København, og noen av de tingene jeg setter størst pris på i verden. Hun har gitt ut en bok som heter Roskilde, den inneholder små anekdoter fra Roskilde 2006, 2007 og 2008, og når jeg leser fortellingene fra 2007 og 2008 så kan jeg kjenne igjen luktene, og huske at akkurat sånn var det.

Tegnehanne
Hanne skriver små historier fra hverdagen, og illustrerer dem med tegninger. Hun er en av de der som ikke er redd for å henge ut seg selv, og får meg ofte til å flire.

Tetrisorgasme/Karina
Karina skriver om å være fotograf/assistent/freelance/etc, og illustrerer det hele med for eksempel bilder av seg selv i one piece eller bilder av seg selv uten klær. Karina er dessuten den eneste jeg kjenner som kan skrive om utflod og onani uten at det høres vulgært ut.

Things we forget
Post-itlapper plassert rundt omkring i verden (hovedsaklig Singapore) med små pep talks. Enkelt og greit.

Uforutsette hendelser/Marthe
Marthe skriver om å spontanflytte til Tromsø, om å dumme seg ut, om å reise, om musikk, og anekdoter fra psykiatrien og barnevernet, ispedd en dæsj hverdag og World of Warcraft. Marthe er enda en som klarer å være ærlig uten at det blir kleint.

--

For å unngå at bloggen min blir en klagemur bestående av surmuling over bachelor og manglende motivasjon, hermer jeg etter alle andre på internett og blogger etter denne lista.

Jeg har snart bursdag, og jeg har prøvd hardt å tenke ut hva jeg egentlig ønsker meg.

Bøker
Jens Bjørneboe:
Haiene
Bestialitetens historie
Uten en tråd

Agnar Mykle:
Lasso rundt fru Luna

Ingvar Ambjørnsen:
San Sebastian Blues
Galgenfrist

Tore Renberg:
En god tid

Eventuelt noe annet du mener jeg burde lese. Jeg er ikke spesielt glad i krim, fantasy eller sci-fi, men jeg er til gjengjeld veldig glad i å lese om helt vanlige mennesker, og spesielt hvis jeg får følge dem fra de er små til de er gamle. Bare husk byttekort, i fall jeg har boka fra før.

CDer
Alt av:
Andreas Grega
Klovner i Kamp
Florence + the Machine
The Cure
The Tallest Man On Earth
Kanye West (men spesielt My Beautiful Dark Twisted Fantasy og Graduation)
John Olav Nilsen & Gjengen

Ellers er jeg glad i overraskelser, så lenge de er forsegla. Jeg har allerede to eksemplarer av Karpe Diems Fire Vegger, og ellers kan du se til venstre her hva annet jeg har fra før.

Jeg blir også glad for DVDer, hvitvin (Viña Esmeralda er favoritten, den er spansk) og mummikopper (jeg har allerede to med Stinky, så jeg foretrekker hvilken som helst annen). Jo, også blir jeg kjempeglad for truser med søte/fine mønstre i søte/fine farger (strl 36/s, hipster/hotpants/hvadetnåheter).

Jeg blir ikke glad for: øredobber (fordi jeg bare har hull i ett øre), stearinlys/telysholdere, nips, røkelse, sterkt parfymert bodylotion (jeg får utslett av parfyme. body butter fra body shop er derimot meget velkomment. den jeg har er nesten tom, og favoritten er jordbær.).

Det jeg egentlig ønsker meg aller mest er å bestå bachelor og muntlig eksamen (gjerne med en litt bra karakter), få meg jobb og å flytte ut, men jeg innser at jeg nesten blir nødt til å ordne det selv. Hvis du ikke har lyst til å gi meg noen av tingene på lista her, kan du heller gi meg en klem, eller noe annet du har lyst til å gi meg, så lenge det ikke står på ikke-lista.

Det finnes mange mennesker som er fullstendig avhengige av sin tro på at det finnes en gud eller en annen form for ”høyere makt.” Jeg vet om mennesker som ikke kunne tenke seg noe skumlere enn å miste den troen, de ser sin gud som meningen med livet og synes synd på de som ikke deler deres tro. Jeg tror ikke det finnes noen gud, og den tanken er akkurat det som gir meg en mening med livet. En dag kommer jeg til å dø, akkurat som alle dere andre, og den dagen er historien om meg slutt, jeg får ingen ny sjanse, jeg kommer ikke til et paradis hvor jeg kan meske meg med grønne druer og jomfruer, jeg blir ikke gjenfødt i en rikmannsfamilie fordi jeg har vært så snill dette livet, jeg blir bare borte. Hvis det er noe jeg vil gjøre, må jeg gjøre det nå, med en gang, ikke vente til det kanskje er for sent. Jeg har en ubestemt tidsfrist, og tidsfrister har alltid vært effektive når det kommer til å få meg til å løfte flesket fra sofaen og faktisk gjøre noe. Akkurat nå bruker jeg mye av tiden min på noe jeg egentlig hater, jeg studerer, selv om jeg har vært skolelei siden jeg var tolv, men det har en mening, jeg har et mål, jeg skal jobbe med det jeg har lyst til å jobbe med, det kommer til å bli verdt det, og det er ikke lenge igjen. I mellomtiden bruker jeg resten av tiden min så godt jeg kan, jeg har en jobb jeg gleder meg til hver dag, jeg sjekker Norwegians nettsider og finner billige flybilletter, drar på langhelgturer, bruker tid med alle de jeg er glad i, jeg har hele helger hvor jeg ler så mye at jeg fortsatt er støl i magemusklene på onsdag, jeg danser til Down in Mexico på Luna, jeg danser til Single Ladies på Luna, jeg overtaler dørvakta på Luna til å la meg drikke en øl opp-ned fordi jeg hikker, og selv om halve ølen renner ned i øynene og håret mitt, så slutter jeg å hikke. Jeg har begynt å lese igjen, alle de bøkene jeg har utsatt å lese fordi jeg har prioritert pensum, og jeg kan se at jeg begynner å få fregner igjen, jeg kjenner på hele kroppen at det er vår, og når jeg tenker på at snart er det Kaizers-konsert, snart skal jeg til Bodø, snart er jeg ferdig med studiene, snart skal jeg på Roskilde, snart skal jeg flytte ut, da kiler det sånn godt i magen, og jeg tenker at akkurat nå er jeg ganske tilfreds, og at livet har en mening.

--

For å unngå at bloggen min blir en klagemur bestående av surmuling over bachelor og manglende motivasjon, hermer jeg etter alle andre på internett og blogger etter denne lista.

Jeg er veldig flink til å få plass til veldig mye dritt på veldig lite areal. Det jeg prøver å si er; jeg er har mange ting, og de fleste av dem kunne jeg nok med fordel ha kvittet meg med. Allikevel, noen av tingene liker jeg ganske godt:

Jeg har alltid vært glad i bøker, lærte meg å lese før jeg begynte på skolen, og har til enhver tid en lang liste over bøker som jeg ønsker meg til neste jul eller bursdag. Det finnes mange som liker å gi bort bøkene sine etter å ha lest dem, men jeg er ikke en av dem, jeg trenger å ha de bøkene jeg liker, jeg må eie dem. Mange av bøkene jeg eier akkurat nå kommer riktignok til å ende opp på et loppemarked/i papircontaineren når jeg flytter hjemmefra, og pensumbøkene skal selges (foreløpig ligger de i klesskapet og i en faretruende høy stabel på pulten min), men mange av dem er også mine favoritter, og se så pene de ser ut:

Jeg har det på samme måte med cder og dvder som jeg har det med bøker; jeg både laster ned og bruker spotify som alle andre, men det er noe med det å faktisk ha den fysiske cden eller dvden i hånda. Her er alle cdene mine og en brøkdel av dvdene mine, resten er i stua fordi jeg ikke har plass til enda en dvdhylle på rommet mitt:

Six Feet Under, tv-serien som fikk meg til å sette personlig rekord i å gråte:

Jeg er uhelbredelig fascinert av frosker. Jeg har froskepung, frosketruser, froskelykt og andre frosker, og dette er den fineste jeg har:

Møt Nudde. Han fikk jeg til jul når jeg var baby, men jeg husker han egentlig ikke fra den tiden, for på et eller annet tidspunkt havna han i kjellerboden. Da jeg gikk i sjette klasse redda jeg han fra kjelleren, døpte han Nudde etter kaninen Ludde (jeg er usikker på hvorfor, for jeg kan ikke huske å noensinne ha hatt noe forhold til Ludde-bøkene), og siden har han sovet i senga mi hver natt. Hvis jeg ikke får sove pleier jeg å holde armene mine rundt han bakfra, litt som om vi spooner. Det hjelper.

--

For å unngå at bloggen min blir en klagemur bestående av surmuling over bachelor og manglende motivasjon, hermer jeg etter alle andre på internett og blogger etter denne lista.

De sier at et bilde sier mer enn tusen ord. Så her har du flere:

Takk for at dere får meg til å le. Takk for at dere ler av meg og med meg. Takk for at dere ikke slutter å like meg bare fordi jeg sender uleselige meldinger etter midnatt i helgene. Takk for alle ferier og langhelgturer og roadtrips. Jeg er glad i dere, søtnoser!
(Ikke bli fornærma hvis det ikke er bilde av deg her. De er ganske tilfeldig valgt ut, mye ut ifra hvor minneverdige de er, men egentlig mest ut ifra hva jeg tilfeldigvis fant. De fleste bildene er stjælt fra Carro eller Dessie.)

Her har du forresten en spilleliste som på mange måter minner meg om sånne fine øyeblikk som jeg har hatt med de jeg er glad i, men som kanskje mest av alt representerer den musikken jeg har hørt mest på hittil i mars.

--

For å unngå at bloggen min blir en klagemur bestående av surmuling over bachelor og manglende motivasjon, hermer jeg etter alle andre på internett og blogger etter denne lista.

I helga var jeg i Tromsø og besøkte Marthe. Det foregikk omtrent sånn:

Fredag
Vekkeklokka ringte 05.45, jeg kledde på meg og spiste en banan, pakka de siste toalettsakene, og satt på med mamma til Oslo s for å ta flytoget. Jeg hadde passe god tid på Gardermoen, spiste en baguett som kosta alt for mye og inneholdt ca ingenting annet enn luft, og så var flyet klart for boarding. Vi letta fra Gardermoen ti minutter for seint, men tok igjen den tapte tida i lufta. Jeg klarte for en gangs skyld ikke å sove på flyet, så jeg brukte tida på å lese, og etter litt under to timer sa kapteinen at vi var over Tromsø. Det var bare det at i Tromsø var det nordnorsk vinter, og selv om brøytemannskapet jobba på spreng var de ganske maktesløse mot kong vinter. Vi snudde i lufta og fløy tilbake til Bodø for å fylle drivstoff, og da vi landa var jeg sikker på at jeg kom til å dø – Bodøvind er ikke som andre vinder, og det kjentes ut som om flyet skulle tippe over hvert sekund. Uansett, vi landa uten skader, hadde gleden av å sitte i flyet i 20 minutter og se ut på asfalten på Bodø lufthavn (snøen blåste så fort at det så ut som flyet bevegde seg, og jeg var på grensa til å bli litt sjøsyk). Klokka 13.00, to timer seinere enn først antatt, landa jeg endelig i Tromsø med støl rumpe og hodepine. Marthe møtte meg på flyplassen, og vi dro med oss all bagasjen til Blå Rock, spiste himmelsk god burger og drakk en øl, før vi dro på Ica og fylte opp poser og bager med mat og drikke, og la meg fortelle deg at å gå tjue minutter i oppoverbakke med kilovis av bagasje og matvarer, det gjør ganske vondt. Faktisk var jeg så sliten at jeg ikke har noen formening om hva vi gjorde da vi kom fram til Marthe. Det jeg vet er at en gang på kvelden begynte vi å spille yatzi og kortspill, mens vi drakk vin og hørte på Janis Joplin. Da vinen blei tom dro vi ut:
Vi spiste rullekebab på veien, og jeg sølte ut nesten all sausen på gulvet fordi folien lakk. Vi fortsatte til Verdensteateret og traff noen venner av Marthe som kjøpte Cava, og jeg husker egentlig ikke at vi dro fra Verdensteateret, men det gjorde vi altså. Vi ramla inn på Arthur hvor jeg kom på den glimrende ideen å kjøpe en Fjellbekk til hver av oss, veska mi blei stjålet, vi lette rundt hele Arthur og jeg klappa til en dude som prøvde å bryte opp leppene mine med tunga si – han forsvant ganske fort etterpå. På et tidspunkt traff vi en kompis av Marthe, og begynte på veien hjem mot nach. Vi var høylydte og spilte yatzi, hele Tromsø kunne høre meg fortelle om den stjålne veska, vi bega oss ut på tidenes nattmatprosjekt (rotstuing med sopp og squash), begynte å se Howl’s moving castle, og plutselig var klokka 08.30, og da fant jeg senga.

Kortstokk og vin fra melkeglass. <3


Vi hadde ganske nydelig utsikt på vei til byen.






Verdens nordligste bryggeri.


Ølhallen.


Storgata i Tromsø.


Frk. Alkohol og frk. Stokkfot på Verdensteateret.


Marthe prøver brillene mine.


Hvorfor jeg aldri kommer til å kjøpe meg hipsterbriller. Legg forresten merke til colabunnene.


Fint skilt på Arthur.


En stor brøytebil. Jeg er litt usikker på hvorfor, men dette var altså hysterisk morsomt klokka 03.38.


Klokka 07.29. Vi ser i grunnen skremmende våkne ut, klokkeslettet tatt i betraktning.

Lørdag
Hva skal man si om lørdag? Jeg lå i fosterstilling på sofaen og så vm og Mean Girls mens Marthe lå på rommet sitt og hørte lydbok. Jeg stod ikke opp før klokka var 20.30, vi så chickflicks og klokka 23.30 bestilte vi Peppes Pizza, som blei frokost for min del. Det hører også med til historien at frk. Stokkefot gikk inn på soverommet og fant den stjålne veska si på gulvet mellom baggen og senga, jeg måtte dementere facebookstatusen min, og bestemte meg for at facebook heretter er off limits etter midnatt.

Lørdag. Mean Girls, halvliter vann og frokost jeg ikke klarte å smake på engang.


Hvis du noensinne har lurt på hvordan jeg ser ut når jeg er fyllesyk:


Ser du den haugen? Det er en bil.

Søndag
Vi begynte dagen med et par timer på Tromsø museum, etterpå var det iskald vind fra havet, men vi gikk til byen og Marthe lot meg gjennomgå fordi de andre Oslo-besøkene hun har hatt ikke fikk vært ordentlig turister (neida, jeg synes ikke det var så grusomt å se byen, Tromsø er fint og selv om det var surt var været pent), og vi spiste lunsj som kanskje heller var middag på en italiensk restaurant. Etterpå spilte vi kort og drakk Cava i sofaen til Marthe, før vi tok taxi til Verdensteateret. Innen stengetid rakk jeg å tape et veddemål og spandere ei øl på Marthe, men jeg vant også et gjenglemt par votter i stein-saks-papir. Vel hjemme igjen begynte vi enda et fancy nattmatprosjekt (linser og masse grønnsaker og krydder, omnomnom!), prøvde å se Howl’s moving castle igjen, men måtte gi opp og legge oss før filmen var ferdig.

Fjell!


Jeg måtte ta bilde bare fordi de har valgt å ikke male akkurat den veggen som vender ut mot veien.


Rorbua, ffs!


Et skikkelig dårlig bilde av Ishavskatedralen.


Tomt for Cava?


Verdensteateret.

Mandag
Det er ikke så mye å si om mandag heller. Vi hadde en særdeles avslappa morgen med god frokost, og så drakk vi kaffe i byen før jeg tok bussen til flyplassen, og vel framme på Gardermoen fant jeg mamma som overraska meg med henting, luksus.

Utsikt fra Marthes kjøkkenvindu.


Utsikt fra soveromsvinduet mitt et par timer før jeg skulle til flyplassen. Jeg var litt nervøs for enda en firetimers flytur, men det gikk bra.


Utsikt fra flyet, ca ti minutter før Gardermoen.

Kort oppsummert: det var en fantastisk helg med mange latterkramper, og selv om det er torsdag har jeg fortsatt ikke klart å finne igjen en normal døgnrytme.